fivh lesesirkel
- naturvern, rettferdighet og livskvalitet
tirsdag 12. februar 2019
onsdag 6. februar 2019
"Fremtiden i våre hender" DEL 2
Bok: "Fremtiden i våre hender" av Erik DammannInitiativtager: Hans Erik Ekeberg
DEL 2
Lesesirkelmøte, onsdag, 13 februar:
Vi klarte å samle 4 stykker denne gang: Meg selv, Natanael, Pernille og Paulina. Og det ble hyggelige 2 timer, der vi diskuterte rundt de fleste 10 punktene fra nyhetsbrevet.
Dessverre har vi ikke kommet opp med noen bedre måte å gjenfortelle hva vi diskuterte, enn å stole på hukommelsen. Så jeg har bare lagt inn anekdoter fra samtalen.
Vi møttes kl18 på Mela café. Men det tok litt tid før vi kom igang, så klokka var vel 18:23, før vi hoppet på første sitat.
1. s139: “I de vestlige land er problemet at den frie vilje knapt eksisterer fordi de primitive behov overstimuleres slik at mennesket ikke har tanke for annet enn å tilfredsstille dem.”
Vi var enige at dette rimte veldig på situasjonen vi var i dag også. Kanskje mer, for som vi tok opp, sosial-digitale medier har bidratt til en ny arena med statusjag.
Diskusjonen vandret en del rundt hvordan vi lærer opp barn og om underholdningsbransjens rolle. Om vår skole utvikler selvstendige individer. Og om underholdning som i den grad gjennomsyrer våre liv, slik at vi ikke lenger får lov til å kjede oss, men stadig må få stimuli for å ikke bli urolig.
2. s129: “Faktum er at hele det vekstsystemet vi har bygget opp er basert på at vi ikke må være tilfredse.” .. “Systemet vil faktisk rakne fra det øyeblikk vi lærer å glede oss over tilværelsen som den er i øyeblikket."3. s142: “Hva vi må kunne - eller lære - er bare å se hva som er viktig, hva som er av betydning i en større sammenheng og hvor vi vil på lengre sikt.”
4. s146: “..det som er galt vil fortsette under ethvert system så lenge ikke vår grunninnstilling forandres. Vi anklager politikerne uten å forstå at de bare handler ut fra vår egen holdning til verdier og mål.”..
5. vs.. s186: “I et slikt system er det mer eller mindre umulig å hoppe av vekstkonkurransen uten å bli en taper i systemet.”
Her stoppet vi opp for å kunne trekke ut mulige løsninger.
Gruppa fortalte om sine egne erfaringer, blant annet om forandring av perspektiv ved sykdom og død. Våre erfaringer med motgang hadde fått oss til å stille oss spørsmålet om hva som var viktig i livet.
6. s134: “Hvis vi alle var villige til å arbeide som vi gjør i dag, og samtidig fant frem til en enklere livsform, da ville vi stanse den økonomiske vekst - og samtidig få overskudd til å løse de problemer vi står overfor.”7. s148: “Innen alle grupper foregår den samme konkurranse om materielle ting som demonstrasjon av status.”
Forbrukersamfunnet har en lei tendens til å gi status til de som klarer å karre til seg mest. Penger og eiendeler er enklere å kvantifisere, enn “myke” verdier, som å være et godt menneske.
8. s136: “Enten vi ser det ut fra en nasjonal eller global synsvinkel, vil enhver fornuftig beregning fortelle at det som kreves er en radikal nedskjæring i vårt og andre rike lands forbruk. Hvorfor har ingen politiske partier og ingen enkeltstående politikere engang antydet dette - i det minste som et fremtidig mål for vår utvikling?”
9. s157: ”Vi kan neppe vente på at de som har de største fordeler skal begynne, fordi de sannsynligvis vil forstå dette sist.”
Vi var nok enige med Dammann om at vi ikke kan vente på de som har de største fordelene, nettopp på grunn av dette: Det at de verdsetter disse tingene, betyr at de ikke forstår hvor lite betydning disse tingene egentlig har, og heller ikke den negative virkningen på planeten.
10. s190: Alternativ økonomi? “Et samfunn med stadig økonomisk og materiell konkurranse og press til fordel for et høyt og stadig voksende velstandsnivå - eller et samfunn med en stabil økonomi for utjevning, deling og fellesskap i rettferdig samarbeid med fattige land.”onsdag 14. november 2018
"Fremtiden i våre hender" DEL 1
Bok: "Fremtiden i våre hender" av Erik DammannInitiativtager: Hans Erik Ekeberg
DEL 1.
Oppsummering: Lesesirkelen ble opprettet med det første nyhetsbrevet, tilbake i slutten av oktober 2018. Vi fikk til slutt opprettet et møte for første del av boka den 7 januar. Oppmøtet var ikke noe å skryte av. Det ble med meg selv, Natanael og noen fra kafeen, som synes det var interessant temaer å diskutere. Et av temaene ble om vi kunne forlange av andre å tenke miljø, uten selv å vise til resultater. (siste poenget i pdf'en nedenfor)
søndag 28. oktober 2018
Change of Heart
Initiativtager: Astrid Karsrud
Kapittel 2 av boka tar for seg hvordan ulike kognitive biaser vi har kan gjøre det vanskelig for oss å endre mening eller bry oss. Et eksempel er en bias kalt “empati unnvikelse”. Ifølge Cooney har vi en tendens til å se ned på et offer som ikke har noen som helst kontroll over sin egen situasjon, for på den måten å sørge for at vi fortsatt har et inntrykk av at verden er rettferdig. Et annet eksempel er “status quo bias”; vi har en tendens til å foretrekke det eksisterende sammenlignet med alternativer (selv om alternativene til og med kan være bedre).
Diskusjonen vi hadde i etterkant av å ha lest kapittelet, handlet for det meste om hvorvidt det er etisk forsvarlig å bruke det vi vet om hvordan mennesker tenker til å påvirke mest mulig, selv når saken er såkalt “god”. Er vi ikke da like ille som reklamebransjen? En mulig løsning kan være å gi informasjon om hva slags biaser vi mennesker har, slik at vi kan ta selvstendige (og forhåpentligvis mer logiske) valg basert på kunnskap om menneskelige svakheter.
tirsdag 8. mai 2018
Kapittelet “Retail therapy”, fra boka “The Persuaders”
Tidlig reklame: Fra romerriket(og kanskje også før) til 1800-tallet. «Roman
streets were cluttered with something approaching posters and
billboards, alerting citizens to the line-up of the next gladitorial
match»
Spede start på moderne reklame i overgangen fra
1800-tallet til 1900-tallet: Første systematiske bruk av psykologiske
teorier i bruk av reklame og starten på en teori om reklame. Første gang
appell til følelser ble betont. Walter Dill Scott sentral person. « We are inherently suggestible, Scott believed, but it’s a fine line»
Videreutvikling av moderne reklame og hvordan reklamen fikk den plassen og rollen den har i dag: Skrevet
om i Vance Packards bok «the hidden persuaders» Sentrale personer i
utvikling psykologen Paul Lazarsfeldt og særlig studenten hans Ernest
Dichter. Appell til følelser betones enda mer og nye metoder for å
appellere til dem utvikles. Reklame
henter mye inspirasjon fra Freuds teorier,både når det gjelder hvordan
avdekke folks behov og hvordan best appellere til dem. «The
hope was to gain access to the hidden parts of the mind, the parts
containing facts about ourselves that we’re either unlikely to divulge
or simply unaware of ourselves»/ «First of all, advertisers discovered that people might not actually know what they want» /«People had to be prepared to consume much, much more-but how/ «Half of the solution was to create the idea that perfectly good products were somehow no longer desirable and needed replacing»
Kritikk:
Fra et feministisk perspektiv av Betty Friedan og fra et mer generelt
perspektiv av Vance Packard og Robert Graham. Dichters svar på
kritikken. «It pushed an image
of women as happy only when managing the home, doing housework, looking
after children- and buying the various consumer goods required to
accomplish this»
Moderne psykologiske undersøkelser som er relevante:
Inkluderer Kasser og Ryans «The aspiration index» som ser på
sammenhengen mellom å knytte lykke til økonomisk suksess og folks
lykkefølelse eller mangel på dette.
« «Compared
with their grandparents, today’s young adults have grown up with much
more affluence, slightly less happiness and much greater risk of
depression and assorted pathology», as David G. Myers, professor of
psychology, sees it»
Diskusjon:
Hvor: FIVHs lokaler
Tid: onsdag 25 april, kl18-20:15
Hvem: Natanael Waage(initiativtager), Astrid
Karsrud, Hans Erik Ekeberg(noterte under diskusjon)
Noen spørsmål til teksten ble lagt ut i
forkant for å få samtalen i gang.
1. Hva mener du at er de viktigste innsiktene og spørsmålene du sitter igjen med etter å ha lest denne teksten?
2. Hvordan tenker du at forholdet er mellom reklame og FIVHs tre bærebjelker?
3. Hva tenker du at er det verste med reklame? Og ser du noen positive sider med det, i så fall hvilke?
1. Hva mener du at er de viktigste innsiktene og spørsmålene du sitter igjen med etter å ha lest denne teksten?
2. Hvordan tenker du at forholdet er mellom reklame og FIVHs tre bærebjelker?
3. Hva tenker du at er det verste med reklame? Og ser du noen positive sider med det, i så fall hvilke?
Verste med reklame: (ikke tatt opp direkte på
møtet)
●
At det blir brukt psykologiske
metoder på oss som de fleste av oss ikke har forutsetninger for å vite om,
eller er klar over blir brukt på oss.
●
At vi blir møtt av reklame på
steder vi skulle vært den foruten.
●
At reklamen gir oss inntrykket av
at vi må ha produkter, som vi egentlig ikke trenger.
●
At reklamen spiller mer på
følelser enn riktige og relevante fakta
●
At eksponeringen innprenter en
overflatisk og materialistisk virkelighetsoppfatning, som ikke er sunt for oss,
eller planeten.
Positive ting..:
Noen antydet at vi kanskje trenger reklame.Tanken var at vi hver for oss ikke har mental kapasitet eller interessen av å
finne det beste produktet, i enhver situasjon. Så reklamen blir en måte å sette
ut denne prosessen til markedet. Det ble argumentert for at hvis det blir reklamert, for et produkt du er ute
etter, til riktig pris, som er tiltalende,
og er fra en produsent med viss tyngde, så er sannsynlighet stor for at
du i hvert fall ikke har kjøpt “katta i sekken”. Samtidig ble det også argument for at de tingene som en er interessert i, de viktige tingene for en selv, vil en normalt søke å lære mer om uansett. Vi ble ikke helt enige om dette og ble i stedet enige om å ikke være enige.
4. Hvis du skulle forestille deg at verden hadde vært uten reklame, hvordan tenker du deg da at den da hadde vært(dvs den moderne formen for reklame som beskrives i teksten)?
..En ting vi sannsynligvis vil se er at ny
teknologi ikke kommer like fort ut til massene. Det uheldige ved det vil i så
fall være at tilfeller av ny teknologi, ikke vil klare å grave seg ut en nisje
før de går tom for penger, før de har klart å etablert seg. Og selv om
teknologien ikke der og da har den største samfunnsnytten, har det tidligere
vist seg at når den først har kommet ut, så kan den finne nye bruksområder som
vil kunne ha globale følger.
Det ble
også nevnt at en slik akselerering av teknologi, som reklame kanskje fører til,
ikke nødvendigvis er positiv, men kan ha sine skyggesider. F.eks ble
mobiltelefon nevnt som en teknologi hvor den teknologiske utviklingen i stor
utstrekning ble drevet fram av reklame, men som også har fått en del negative
konsekvenser(f.eks folk som er ute sammen og sitter foran hver sin mobil i
stedet for å prate sammen)
(A.-) Vil kanskje verden bli mindre konform?
Vil det ikke bli mer variert, ved at
manglende reklame gjør at man blir mindre “styrt” mot bestemte produkter og
typer livsstil? (..) Men vi ble ikke enige om at dette sannsynligvis ville bli
utfallet. - For gir ikke reklame også muligheten for å se andre ting,
produkter, enn det du er vant med?
Vi snakket også om muligheten for
null-vekst-samfunn. - Hvordan ville en kunne tenke seg at den utopiske verden i
Star Trek, der det ikke finnes penger, vil fungere? Vi hadde vanskeligheter med
å finne ut hvordan. Star Trek er en verden der alle ens grunnbehov er gjort
rede for, og alle kan få utviklet sine evner og interesser, uavhengig av sin
bakgrunn.
En annen måte å leve på kom også opp,
“off-grid”. Det vil si at en innretter sin livsstil i å være så selvforsynt som
mulig. Ikke bare slik at en blir uavhengig av kommunale goder som strøm, kloakk
og vann, men også ved at en produserer sin egen mat og lager sine egne ting. -
Teknologien gjør at dette blir mer et alternativ for massene, og i fremtiden
kan en håpe på at reklame må ta hensyn til dette voksende, kunnskap bevisste,
segmentet.
5. Når du leser denne teksten, gjør du deg da noen tanker om hva som ville være den beste måten å motvirke effekten av reklame, og i så fall, hvilke?
Vi kom opp med mange små ideer.
Utgangspunktet var at vi nok ikke vil bli
kvitt reklame, men at vi kan minimere ulempene. Kanskje til og med bruke
reklame til noe positivt.
En minimalistisk livsstil, har bredt om seg de
siste årene. Der en har funnet ut at å kvitte seg med sitt store arsenal av
materialistiske “goder”, faktisk gjør at en føler seg bedre. Ved å bringe inn
flere slike eksempler i mediebildet, tror vi at det vil ha en dempende effekt
på reklamens makt, - behovet for å kjøpe ting en ikke trenger.
Vi
lekte også med tanken om å invitere noen fra denne bevegelsen til våre møter.
Det ble også nevnt en annen trend om dagen,
som vi så å ha den samme positive virkning: meditasjon. Å finne roen, å finne
tilbake til verdier som ikke har med materialisme, vil sannsynligvis være en
annen motgift mot reklame.
Et annet, men relatert emne, er filosofisk
ståsted. Denne kan gjøre oss immun mot reklame, men det er en møysommelig,
vanskelig, og personlig, prosess. - Ofte holder det å minne oss alle på de
verdiene som vi ser som viktige. Vi tror at forbilder, som Arne Næss, kan
hjelpe oss i så måte.
Et annet botemiddel mener vi er å komme i
kontakt med naturen og det enkle liv. Forskning viser at å komme seg ut i
naturen er en av de beste måtene å stresse ned på. Og ‘naturligvis’, midt i
blinken for oss i framtiden i våre hender.
Hva er det gode liv, hva er livskvalitet? - Er spørsmål vi har troen på vil bringe oss lenger unna en materialistisk
tankegang, og dermed et botemiddel mot reklame.
Vi kom til det at vi må få vist alternativene.
- For det er ikke alltid lett, det kan være ganske vanskelig, å finne
løsningene alene. Så vi i fivh, må jobbe for å få vist de “gode” produktene, og
verdiene.
- En av tingene vi diskuterte var om vi,
miljøorganisasjoner, selv kunne lage reklamefilmer, for å motvirke reklamens
påvirkning. Men vi kom fram til at det i så fall måtte gå ‘under radaren’.
Mediehusene som gir reklameplass, tror vi ikke vil være så imøtekommende, om vi
aktivt sier at folk blir lurt av reklamen deres. - Kanskje en smart løsning er
å lage reklame som ikke motsier, men som minner folk om hva som er viktig.
Dermed bryter vi kanskje opp det monotone bombardementet, og får folk til å
tenke. - Kanskje finne en reklameavhopper, en som vet knepene, til å lage
disse.
Vi kom også inn på viktigheten av å lære kritisk
tenkning på skolen. Men hva vil det si? Noen av oss var kritisk til
om vi i det hele tatt læres til dette, eller om det bare er en floskel
politikere liker å strø om seg. Hvorfor har vi ikke debatt-lag f.eks, som i
andre land?
Hva med bloggere? - En kan forstå at bedrifter
snor seg unna sine moralske forpliktelser, for sjansen til å grafse mer penger
til sine aksjonærer. Men når bloggere reklamerer, står de mer personlig
ansvarlig for sine produkter. De vet at de vil miste anseelse, lesere og
inntekter, hvis det viser seg at disse er av dårlig kvalitet. Kanskje det er
‘nerdene’ som atter en gang vil redde dagen..
Andre
ting vi var innom på møtet: fivhs tv-serie om
rosabloggere som jobber på fabrikk i Kambodsja, buymeonce.com, “Gi slipp”bok
(dansk anti-selvhjelpsguru), Schopenhauer, reklame-avhoppere(Dammann)
mandag 5. mars 2018
The Conquest of Happiness, av Bertrand Russell
(mangler kommentarer fra diskusjon; utdypninger, kritikk, originale synspunkter, impresjoner etc)
Første del:
Kap: Hva er det som gjør menneskene ulykkelige?
Kap: Det byronske mismot
Kap: Konkurranse
Kap: Kjedsomhet og atspredelse
Et lykkelig liv må stort sett være et rolig liv, for det er bare i en atmosfære av ro og fred at ekte glede kan trives.»
Kap: Tretthet
«Men all slags frykt blir bare verre om en ikke ser den i øynene.»
Kap: Misunnelse
Kap: Skyldfølelse
«Tvert imot, siden et fornuftig livssyn for en stor del består av indre harmoni, vil den som oppnår det, være friere i sin verdensanskuelse og lettere kunne bruke sine krefter til å nå de målene han har satt seg enn den som stadig hindres av indre konflikter. Ingenting er så kjedelig som å være oppslukt av sitt eget jeg og ingenting så oppkvikkende som å ha oppmerksomheten og energien rettet utad.»
Et uharmonisk menneske er stadig på jakt etter spenning og atspredelser; han elsker sterke følelser, ikke av fornuftige grunner, men fordi de får han til å glemme seg selv for en liten stund og hindrer han fra plagsomme tanker.
«Det er når hjernen er skarpest og når en går glipp av minst mulig av det som foregår, at en opplever gleden mest intenst. Dette er i virkeligheten en av de sikreste prøver på om lykken er ekte. Den lykken som trenger beruselse, uansett av slag det måtte være, er uekte og utilfredsstillende. Den lykkefølelsen som gir dyp og ekte tilfredshet, er forbundet med full utnyttelse av alle våre evner og full forståelse av den verden vi lever i.»
Kap: Forfølgelsesmani
«Hva det enn er en skal gjøre, kan en bare gjøre det godt hvis det skaper et visst velbehag hos en, og det er vanskelig å føle velbehag uten å ha en egoistisk grunn for det.»
Kap: Frykten for den offentlige mening
«Nesten alle trenger forståelsesfulle omgivelser for å kunne være lykkelige. For de aller fleste er det selvfølgelig slik at nettopp den kretsen de nå en gang befinner seg i, har samme innstilling som de selv.»
«Frykten for den offentlige mening virker trykkende og hemmer utviklingen, akkurat som alle andre former for frykt. Det er vanskelig å drive det til noe stort, så lenge en er besatt av en slik frykt, og det er umulig å oppnå den åndelige uavhengigheten som må til for å skape sann lykke, for det er av vesentlig betydning for lykken at vår livsførsel er et uttrykk for våre egne dypeste instinkter og ikke for tilfeldige naboers eller slektningers smak og behag.
Andre del: Hva er det som gjør menneskene lykkelige?
Kap: Er det stadig mulig å bli lykkelige?
«Den som kan glemme sine sorger ved hjelp av en brennende interesse for, la oss si, Trientinerkonsilet eller stjernenes livshistorie, vil oppdage når han vender tilbake tilbake fra sin utflukt til tingenes verden, at han har oppnådd en likevekt og ro som gjør det mulig for ham å ordne opp med sine bekymringer på beste måte, og i mellomtiden har han følt seg virkelig lykkelig, selv om det bare var for en stund.»
«Hemmeligheten ved å bli lykkelig, ligger i å ha videst mulig interesser og i størst mulig utstrekning innta en vennskapelig i stedet for en fiendtlig holdning til ting og personer som interesserer en.»
Kap: Livsappetitt
«Livsappetitt er avhengig av at en har mer energi enn det som kreves til nødvendig arbeid, og det er igjen avhengig av at den sjelelige mekanismen arbeider jevnt og uforstyrret.»
«For kvinner som for menn er livsappetitt og livsglede nøkkelen til lykke og velvære.»
Kap: Hengivenhet og kjærlighet
«En av hovedårsakene til mangel på livsglede er følelsen av at ingen er glad i en, mens omvendt følelsen av å være elsket, øker livsgleden mer enn noe annet.»
«Kjærlighet mellom to mennesker som ytrer seg som en dyp, gjensidig interesse for hverandre, som ikke bare er til glede for dem hver for seg, men knytter dem sammen og er til felles glede, er en av de aller viktigste bestanddelene av virkelig lykke, og det mennesket som har omgitt sitt eget jeg med et så sterkt stålpanser at en slik utvidelse av jeget er umulig, går glipp av det beste livet har å by, om han gjør en aldri så strålende karriere.»
«Av alle former for forsiktighet er mangel på umiddelbarhet i kjærlighetsforhold kanskje den mest skjebnesvangre for virkelig lykke.»
Kap: Familien
«Foreldre som ærlig og redelig ønsker barnets beste framfor selv å få makt over det, trenger ikke lærebøker i psykoanalyse til å fortelle seg hva de bør gjøre og ikke gjøre, de vil helt uvilkårelig gjøre det rette.»
Kap: Arbeid
«Et av de viktigste forutsetningene for lykke er i det lange løp at en stadig har et eller annet mål å se fram til, og det finner de fleste menn først og fremst i sitt arbeid.»
«Jeg kan ikke fordømme dem som påtar seg slikt arbeid, siden sultedøden er et alt for alvorlig alternativ, men jeg tror at hvor det er mulig å få et arbeid som tilfredsstiller trangen til å bygge noe positivt, vil det være klokt, rent lykkemessig sett, å velge det fram for arbeid som kanskje er meget bedre betalt, men som en ikke synes har noen verdi i og for seg. Uten selvrespekt er det neppe mulig å bli virkelig lykkelig. Og en som skammer seg over sitt eget arbeid, kan vanskelig få noen respekt for seg selv.»
Kap: Upersonlige interesser
«De som går sterkt opp i sitt arbeid, står alltid i fare for å henfalle til en fanatisme, som vesentlig består i at en husker et par attråverdige ting og glemmer alle de andre, samtidig som en synes at det ikke spiller noen rolle om en under jakten på disse to, tre tingene skulle komme til å ødelegge andre ting. Det finnes ikke noe bedre forebyggende middel mot en slik fanatisk innstilling, enn et rommelig syn på livet og på menneskets plass i verdensordningen. Det kan kanskje virke som en litt vel høytidelig ting å trekke fram i denne forbindelsen, men bortsett fra denne spesielle anvendelsen, er det en svært verdifull ting i seg selv.»
«Hvis de har nådd fram til et slikt syn på livet, vil De føle en egen dyp lykke, som aldri vil forlate Dem, uansett hvordan Deres personlige skjebne måtte bli.
"Han kjenner en dyp glede over å være fri for den frykten som knuger den som er en slave av omstendighetene, og gjennom alle livets omskiftelser vil han innerst inne være et lykkelig menneske."
Kap: Anstrengelse og resignasjon
Kap: Det lykkelige menneske
«Det er innlysende at lykken dels er avhengig av ytre omstendigheter og dels av en selv.»
«Visse ting er uunnværlige for de fleste menneskers lykke, men de er enkle, naturlige ting. Det er mat og husly, god helse, kjærlighet, framgang i arbeidet og aktelse innen ens egen krets.»
«Selfølgelig bør vi ønske lykke for dem vi er glad i, men ikke som et alternativ til vår egen lykke. I virkeligheten forsvinner hele den motsetningen mellom jeget og resten av verden, som fornektelsen antyder, så snart vi fatter virkelig interesse for noe eller noen utenfor oss selv.»
Abonner på:
Innlegg (Atom)



