Tidlig reklame: Fra romerriket(og kanskje også før) til 1800-tallet. «Roman
streets were cluttered with something approaching posters and
billboards, alerting citizens to the line-up of the next gladitorial
match»
Spede start på moderne reklame i overgangen fra
1800-tallet til 1900-tallet: Første systematiske bruk av psykologiske
teorier i bruk av reklame og starten på en teori om reklame. Første gang
appell til følelser ble betont. Walter Dill Scott sentral person. « We are inherently suggestible, Scott believed, but it’s a fine line»
Videreutvikling av moderne reklame og hvordan reklamen fikk den plassen og rollen den har i dag: Skrevet
om i Vance Packards bok «the hidden persuaders» Sentrale personer i
utvikling psykologen Paul Lazarsfeldt og særlig studenten hans Ernest
Dichter. Appell til følelser betones enda mer og nye metoder for å
appellere til dem utvikles. Reklame
henter mye inspirasjon fra Freuds teorier,både når det gjelder hvordan
avdekke folks behov og hvordan best appellere til dem. «The
hope was to gain access to the hidden parts of the mind, the parts
containing facts about ourselves that we’re either unlikely to divulge
or simply unaware of ourselves»/ «First of all, advertisers discovered that people might not actually know what they want» /«People had to be prepared to consume much, much more-but how/ «Half of the solution was to create the idea that perfectly good products were somehow no longer desirable and needed replacing»
Kritikk:
Fra et feministisk perspektiv av Betty Friedan og fra et mer generelt
perspektiv av Vance Packard og Robert Graham. Dichters svar på
kritikken. «It pushed an image
of women as happy only when managing the home, doing housework, looking
after children- and buying the various consumer goods required to
accomplish this»
Moderne psykologiske undersøkelser som er relevante:
Inkluderer Kasser og Ryans «The aspiration index» som ser på
sammenhengen mellom å knytte lykke til økonomisk suksess og folks
lykkefølelse eller mangel på dette.
« «Compared
with their grandparents, today’s young adults have grown up with much
more affluence, slightly less happiness and much greater risk of
depression and assorted pathology», as David G. Myers, professor of
psychology, sees it»
Diskusjon:
Hvor: FIVHs lokaler
Tid: onsdag 25 april, kl18-20:15
Hvem: Natanael Waage(initiativtager), Astrid
Karsrud, Hans Erik Ekeberg(noterte under diskusjon)
Noen spørsmål til teksten ble lagt ut i
forkant for å få samtalen i gang.
1. Hva mener du at er de viktigste innsiktene og spørsmålene du sitter igjen med etter å ha lest denne teksten?
2. Hvordan tenker du at forholdet er mellom reklame og FIVHs tre bærebjelker?
3. Hva tenker du at er det verste med reklame? Og ser du noen positive sider med det, i så fall hvilke?
1. Hva mener du at er de viktigste innsiktene og spørsmålene du sitter igjen med etter å ha lest denne teksten?
2. Hvordan tenker du at forholdet er mellom reklame og FIVHs tre bærebjelker?
3. Hva tenker du at er det verste med reklame? Og ser du noen positive sider med det, i så fall hvilke?
Verste med reklame: (ikke tatt opp direkte på
møtet)
●
At det blir brukt psykologiske
metoder på oss som de fleste av oss ikke har forutsetninger for å vite om,
eller er klar over blir brukt på oss.
●
At vi blir møtt av reklame på
steder vi skulle vært den foruten.
●
At reklamen gir oss inntrykket av
at vi må ha produkter, som vi egentlig ikke trenger.
●
At reklamen spiller mer på
følelser enn riktige og relevante fakta
●
At eksponeringen innprenter en
overflatisk og materialistisk virkelighetsoppfatning, som ikke er sunt for oss,
eller planeten.
Positive ting..:
Noen antydet at vi kanskje trenger reklame.Tanken var at vi hver for oss ikke har mental kapasitet eller interessen av å
finne det beste produktet, i enhver situasjon. Så reklamen blir en måte å sette
ut denne prosessen til markedet. Det ble argumentert for at hvis det blir reklamert, for et produkt du er ute
etter, til riktig pris, som er tiltalende,
og er fra en produsent med viss tyngde, så er sannsynlighet stor for at
du i hvert fall ikke har kjøpt “katta i sekken”. Samtidig ble det også argument for at de tingene som en er interessert i, de viktige tingene for en selv, vil en normalt søke å lære mer om uansett. Vi ble ikke helt enige om dette og ble i stedet enige om å ikke være enige.
4. Hvis du skulle forestille deg at verden hadde vært uten reklame, hvordan tenker du deg da at den da hadde vært(dvs den moderne formen for reklame som beskrives i teksten)?
..En ting vi sannsynligvis vil se er at ny
teknologi ikke kommer like fort ut til massene. Det uheldige ved det vil i så
fall være at tilfeller av ny teknologi, ikke vil klare å grave seg ut en nisje
før de går tom for penger, før de har klart å etablert seg. Og selv om
teknologien ikke der og da har den største samfunnsnytten, har det tidligere
vist seg at når den først har kommet ut, så kan den finne nye bruksområder som
vil kunne ha globale følger.
Det ble
også nevnt at en slik akselerering av teknologi, som reklame kanskje fører til,
ikke nødvendigvis er positiv, men kan ha sine skyggesider. F.eks ble
mobiltelefon nevnt som en teknologi hvor den teknologiske utviklingen i stor
utstrekning ble drevet fram av reklame, men som også har fått en del negative
konsekvenser(f.eks folk som er ute sammen og sitter foran hver sin mobil i
stedet for å prate sammen)
(A.-) Vil kanskje verden bli mindre konform?
Vil det ikke bli mer variert, ved at
manglende reklame gjør at man blir mindre “styrt” mot bestemte produkter og
typer livsstil? (..) Men vi ble ikke enige om at dette sannsynligvis ville bli
utfallet. - For gir ikke reklame også muligheten for å se andre ting,
produkter, enn det du er vant med?
Vi snakket også om muligheten for
null-vekst-samfunn. - Hvordan ville en kunne tenke seg at den utopiske verden i
Star Trek, der det ikke finnes penger, vil fungere? Vi hadde vanskeligheter med
å finne ut hvordan. Star Trek er en verden der alle ens grunnbehov er gjort
rede for, og alle kan få utviklet sine evner og interesser, uavhengig av sin
bakgrunn.
En annen måte å leve på kom også opp,
“off-grid”. Det vil si at en innretter sin livsstil i å være så selvforsynt som
mulig. Ikke bare slik at en blir uavhengig av kommunale goder som strøm, kloakk
og vann, men også ved at en produserer sin egen mat og lager sine egne ting. -
Teknologien gjør at dette blir mer et alternativ for massene, og i fremtiden
kan en håpe på at reklame må ta hensyn til dette voksende, kunnskap bevisste,
segmentet.
5. Når du leser denne teksten, gjør du deg da noen tanker om hva som ville være den beste måten å motvirke effekten av reklame, og i så fall, hvilke?
Vi kom opp med mange små ideer.
Utgangspunktet var at vi nok ikke vil bli
kvitt reklame, men at vi kan minimere ulempene. Kanskje til og med bruke
reklame til noe positivt.
En minimalistisk livsstil, har bredt om seg de
siste årene. Der en har funnet ut at å kvitte seg med sitt store arsenal av
materialistiske “goder”, faktisk gjør at en føler seg bedre. Ved å bringe inn
flere slike eksempler i mediebildet, tror vi at det vil ha en dempende effekt
på reklamens makt, - behovet for å kjøpe ting en ikke trenger.
Vi
lekte også med tanken om å invitere noen fra denne bevegelsen til våre møter.
Det ble også nevnt en annen trend om dagen,
som vi så å ha den samme positive virkning: meditasjon. Å finne roen, å finne
tilbake til verdier som ikke har med materialisme, vil sannsynligvis være en
annen motgift mot reklame.
Et annet, men relatert emne, er filosofisk
ståsted. Denne kan gjøre oss immun mot reklame, men det er en møysommelig,
vanskelig, og personlig, prosess. - Ofte holder det å minne oss alle på de
verdiene som vi ser som viktige. Vi tror at forbilder, som Arne Næss, kan
hjelpe oss i så måte.
Et annet botemiddel mener vi er å komme i
kontakt med naturen og det enkle liv. Forskning viser at å komme seg ut i
naturen er en av de beste måtene å stresse ned på. Og ‘naturligvis’, midt i
blinken for oss i framtiden i våre hender.
Hva er det gode liv, hva er livskvalitet? - Er spørsmål vi har troen på vil bringe oss lenger unna en materialistisk
tankegang, og dermed et botemiddel mot reklame.
Vi kom til det at vi må få vist alternativene.
- For det er ikke alltid lett, det kan være ganske vanskelig, å finne
løsningene alene. Så vi i fivh, må jobbe for å få vist de “gode” produktene, og
verdiene.
- En av tingene vi diskuterte var om vi,
miljøorganisasjoner, selv kunne lage reklamefilmer, for å motvirke reklamens
påvirkning. Men vi kom fram til at det i så fall måtte gå ‘under radaren’.
Mediehusene som gir reklameplass, tror vi ikke vil være så imøtekommende, om vi
aktivt sier at folk blir lurt av reklamen deres. - Kanskje en smart løsning er
å lage reklame som ikke motsier, men som minner folk om hva som er viktig.
Dermed bryter vi kanskje opp det monotone bombardementet, og får folk til å
tenke. - Kanskje finne en reklameavhopper, en som vet knepene, til å lage
disse.
Vi kom også inn på viktigheten av å lære kritisk
tenkning på skolen. Men hva vil det si? Noen av oss var kritisk til
om vi i det hele tatt læres til dette, eller om det bare er en floskel
politikere liker å strø om seg. Hvorfor har vi ikke debatt-lag f.eks, som i
andre land?
Hva med bloggere? - En kan forstå at bedrifter
snor seg unna sine moralske forpliktelser, for sjansen til å grafse mer penger
til sine aksjonærer. Men når bloggere reklamerer, står de mer personlig
ansvarlig for sine produkter. De vet at de vil miste anseelse, lesere og
inntekter, hvis det viser seg at disse er av dårlig kvalitet. Kanskje det er
‘nerdene’ som atter en gang vil redde dagen..
Andre
ting vi var innom på møtet: fivhs tv-serie om
rosabloggere som jobber på fabrikk i Kambodsja, buymeonce.com, “Gi slipp”bok
(dansk anti-selvhjelpsguru), Schopenhauer, reklame-avhoppere(Dammann)

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar