Viser innlegg med etiketten livskvalitet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten livskvalitet. Vis alle innlegg

onsdag 6. februar 2019

"Fremtiden i våre hender" DEL 2


Bok: "Fremtiden i våre hender" av Erik Dammann
Initiativtager: Hans Erik Ekeberg

DEL 2

Lesesirkelmøte, onsdag, 13 februar: 
Vi klarte å samle 4 stykker denne gang: Meg selv, Natanael, Pernille og Paulina. Og det ble hyggelige 2 timer, der vi diskuterte rundt de fleste 10 punktene fra nyhetsbrevet. 
  Dessverre har vi ikke kommet opp med noen bedre måte å gjenfortelle hva vi diskuterte, enn å stole på hukommelsen. Så jeg har bare lagt inn anekdoter fra samtalen.

Vi møttes kl18 på Mela café. Men det tok litt tid før vi kom igang, så klokka var vel 18:23, før vi hoppet på første sitat.

1. s139: “I de vestlige land er problemet at den frie vilje knapt eksisterer fordi de primitive behov overstimuleres slik at mennesket ikke har tanke for annet enn å tilfredsstille dem.”
Vi var enige at dette rimte veldig på situasjonen vi var i dag også. Kanskje mer, for som vi tok opp, sosial-digitale medier har bidratt til en ny arena med statusjag.
Diskusjonen vandret en del rundt hvordan vi lærer opp barn og om underholdningsbransjens rolle. Om vår skole utvikler selvstendige individer. Og om underholdning som i den grad gjennomsyrer våre liv, slik at vi ikke lenger får lov til å kjede oss, men stadig må få stimuli for å ikke bli urolig.
2. s129: “Faktum er at hele det vekstsystemet vi har bygget opp er basert på at vi ikke må være tilfredse.” ..  “Systemet vil faktisk rakne fra det øyeblikk vi lærer å glede oss over tilværelsen som den er i øyeblikket."
3. s142: “Hva vi må kunne - eller lære - er bare å se hva som er viktig, hva som er av betydning i en større sammenheng og hvor vi vil på lengre sikt.”
4. s146: “..det som er galt vil fortsette under ethvert system så lenge ikke vår grunninnstilling forandres. Vi anklager politikerne uten å forstå at de bare handler ut fra vår egen holdning til verdier og mål.”..
5. vs.. s186: “I et slikt system er det mer eller mindre umulig å hoppe av vekstkonkurransen uten å bli en taper i systemet.”

Her stoppet vi opp for å kunne trekke ut mulige løsninger.
Gruppa fortalte om sine egne erfaringer, blant annet om forandring av perspektiv ved sykdom og død. Våre erfaringer med motgang hadde fått oss til å stille oss spørsmålet om hva som var viktig i livet.
6. s134: “Hvis vi alle var villige til å arbeide som vi gjør i dag, og samtidig fant frem til en enklere livsform, da ville vi stanse den økonomiske vekst - og samtidig få overskudd til å løse de problemer vi står overfor.”
7. s148: “Innen alle grupper foregår den samme konkurranse om materielle ting som demonstrasjon av status.”

Forbrukersamfunnet har en lei tendens til å gi status til de som klarer å karre til seg mest. Penger og eiendeler er enklere å kvantifisere, enn “myke” verdier, som å være et godt menneske.
8. s136: “Enten vi ser det ut fra en nasjonal eller global synsvinkel, vil enhver fornuftig beregning fortelle at det som kreves er en radikal nedskjæring i vårt og andre rike lands forbruk. Hvorfor har ingen politiske partier og ingen enkeltstående politikere engang antydet dette - i det minste som et fremtidig mål for vår utvikling?”
9. s157: ”Vi kan neppe vente på at de som har de største fordeler skal begynne, fordi de sannsynligvis vil forstå dette sist.”

Vi var nok enige med Dammann om at vi ikke kan vente på de som har de største fordelene, nettopp på grunn av dette: Det at de verdsetter disse tingene, betyr at de ikke forstår hvor lite betydning disse tingene egentlig har, og heller ikke den negative virkningen på planeten.
10. s190: Alternativ økonomi?  “Et samfunn med stadig økonomisk og materiell konkurranse og press til fordel for et høyt og stadig voksende velstandsnivå - eller et samfunn med en stabil økonomi for utjevning, deling og fellesskap i rettferdig samarbeid med fattige land.”




onsdag 14. november 2018

"Fremtiden i våre hender" DEL 1


Bok: "Fremtiden i våre hender" av Erik Dammann
Initiativtager: Hans Erik Ekeberg

DEL 1.

Oppsummering: Lesesirkelen ble opprettet med det første nyhetsbrevet, tilbake i slutten av oktober 2018. Vi fikk til slutt opprettet et møte for første del av boka den 7 januar. Oppmøtet var ikke noe å skryte av. Det ble med meg selv, Natanael og noen fra kafeen, som synes det var interessant temaer å diskutere. Et av temaene ble om vi kunne forlange av andre å tenke miljø, uten selv å vise til resultater. (siste poenget i pdf'en nedenfor)






søndag 28. oktober 2018

Change of Heart


Lesesirkel "Change of Hearts" av Nick Cooney, kapittel 2.

Initiativtager: Astrid Karsrud

Kapittel 2 av boka tar for seg hvordan ulike kognitive biaser vi har kan gjøre det vanskelig for oss å endre mening eller bry oss. Et eksempel er en bias kalt “empati unnvikelse”. Ifølge Cooney har vi en tendens til å se ned på et offer som ikke har noen som helst kontroll over sin egen situasjon, for på den måten å sørge for at vi fortsatt har et inntrykk av at verden er rettferdig. Et annet eksempel er “status quo bias”; vi har en tendens til å foretrekke det eksisterende sammenlignet med alternativer (selv om alternativene til og med kan være bedre).

 Diskusjonen vi hadde i etterkant av å ha lest kapittelet, handlet for det meste om hvorvidt det er etisk forsvarlig å bruke det vi vet om hvordan mennesker tenker til å påvirke mest mulig, selv når saken er såkalt “god”. Er vi ikke da like ille som reklamebransjen? En mulig løsning kan være å gi informasjon om hva slags biaser vi mennesker har, slik at vi kan ta selvstendige (og forhåpentligvis mer logiske) valg basert på kunnskap om menneskelige svakheter.

mandag 5. mars 2018

The Conquest of Happiness, av Bertrand Russell



EKSEMPEL :"The Conquest of Happiness"
(mangler kommentarer fra diskusjon; utdypninger, kritikk, originale synspunkter, impresjoner etc)

Første del:

Kap: Hva er det som gjør menneskene ulykkelige?
Kap: Det byronske mismot
Kap: Konkurranse

Kap: Kjedsomhet og atspredelse
 Et lykkelig liv må stort sett være et rolig liv, for det er bare i en atmosfære av ro og fred at ekte glede kan trives.»


Kap: Tretthet
«Men all slags frykt blir bare verre om en ikke ser den i øynene.»

Kap: Misunnelse

Kap: Skyldfølelse

«Tvert imot, siden et fornuftig livssyn for en stor del består av indre harmoni, vil den som oppnår det, være friere i sin verdensanskuelse og lettere kunne bruke sine krefter til å nå de målene han har satt seg enn den som stadig hindres av indre konflikter. Ingenting er så kjedelig som å være oppslukt av sitt eget jeg og ingenting så oppkvikkende som å ha oppmerksomheten og energien rettet utad.»

 Et uharmonisk menneske er stadig på jakt etter spenning og atspredelser; han elsker sterke følelser, ikke av fornuftige grunner, men fordi de får han til å glemme seg selv for en liten stund og hindrer han fra plagsomme tanker. 
«Det er når hjernen er skarpest og når en går glipp av minst mulig av det som foregår, at en opplever gleden mest intenst. Dette er i virkeligheten en av de sikreste prøver på om lykken er ekte. Den lykken som trenger beruselse, uansett av slag det måtte være, er uekte og utilfredsstillende. Den lykkefølelsen som gir dyp og ekte tilfredshet, er forbundet med full utnyttelse av alle våre evner og full forståelse av den verden vi lever i.»

Kap: Forfølgelsesmani
«Hva det enn er en skal gjøre, kan en bare gjøre det godt hvis det skaper et visst velbehag hos en, og det er vanskelig å føle velbehag uten å ha en egoistisk grunn for det.»

Kap: Frykten for den offentlige mening
«Nesten alle trenger forståelsesfulle omgivelser for å kunne være lykkelige. For de aller fleste er det selvfølgelig slik at nettopp den kretsen de nå en gang befinner seg i, har samme innstilling som de selv.»

«Frykten for den offentlige mening virker trykkende og hemmer utviklingen, akkurat som alle andre former for frykt. Det er vanskelig å drive det til noe stort, så lenge en er besatt av en slik frykt, og det er umulig å oppnå den åndelige uavhengigheten som må til for å skape sann lykke, for det er av vesentlig betydning for lykken at vår livsførsel er et uttrykk for våre egne dypeste instinkter og ikke for tilfeldige naboers eller slektningers smak og behag. 


Andre del: Hva er det som gjør menneskene lykkelige?

Kap: Er det stadig mulig å bli lykkelige?
«Den som kan glemme sine sorger ved hjelp av en brennende interesse for, la oss si, Trientinerkonsilet eller stjernenes livshistorie, vil oppdage når han vender tilbake tilbake fra sin utflukt til tingenes verden, at han har oppnådd en likevekt og ro som gjør det mulig for ham å ordne opp med sine bekymringer på beste måte, og i mellomtiden har han følt seg virkelig lykkelig, selv om det bare var for en stund.»

«Hemmeligheten ved å bli lykkelig, ligger i å ha videst mulig interesser og i størst mulig utstrekning innta en vennskapelig i stedet for en fiendtlig holdning til ting og personer som interesserer en.»

Kap: Livsappetitt
«Livsappetitt er avhengig av at en har mer energi enn det som kreves til nødvendig arbeid, og det er igjen avhengig av at den sjelelige mekanismen arbeider jevnt og uforstyrret.»

«For kvinner som for menn er livsappetitt og livsglede nøkkelen til lykke og velvære.»

Kap: Hengivenhet og kjærlighet
«En av hovedårsakene til mangel på livsglede er følelsen av at ingen er glad i en, mens omvendt følelsen av å være elsket, øker livsgleden mer enn noe annet.»


«Kjærlighet mellom to mennesker som ytrer seg som en dyp, gjensidig interesse for hverandre, som ikke bare er til glede for dem hver for seg, men knytter dem sammen og er til felles glede, er en av de aller viktigste bestanddelene av virkelig lykke, og det mennesket som har omgitt sitt eget jeg med et så sterkt stålpanser at en slik utvidelse av jeget er umulig, går glipp av det beste livet har å by, om han gjør en aldri så strålende karriere.»

«Av alle former for forsiktighet er mangel på umiddelbarhet i kjærlighetsforhold kanskje den mest skjebnesvangre for virkelig lykke.»

Kap: Familien
«Foreldre som ærlig og redelig ønsker barnets beste framfor selv å få makt over det, trenger ikke lærebøker i psykoanalyse til å fortelle seg hva de bør gjøre og ikke gjøre, de vil helt uvilkårelig gjøre det rette.» 

Kap: Arbeid
«Et av de viktigste forutsetningene for lykke er i det lange løp at en stadig har et eller annet mål å se fram til, og det finner de fleste menn først og fremst i sitt arbeid.»

«Jeg kan ikke fordømme dem som påtar seg slikt arbeid, siden sultedøden er et alt for alvorlig alternativ, men jeg tror at hvor det er mulig å få et arbeid som tilfredsstiller trangen til å bygge noe positivt, vil det være klokt, rent lykkemessig sett, å velge det fram for arbeid som kanskje er meget bedre betalt, men som en ikke synes har noen verdi i og for seg. Uten selvrespekt er det neppe mulig å bli virkelig lykkelig. Og en som skammer seg over sitt eget arbeid, kan vanskelig få noen respekt for seg selv.»

Kap: Upersonlige interesser
«De som går sterkt opp i sitt arbeid, står alltid i fare for å henfalle til en fanatisme, som vesentlig består i at en husker et par attråverdige ting og glemmer alle de andre, samtidig som en synes at det ikke spiller noen rolle om en under jakten på disse to, tre tingene skulle komme til å ødelegge andre ting. Det finnes ikke noe bedre forebyggende middel mot en slik fanatisk innstilling, enn et rommelig syn på livet og på menneskets plass i verdensordningen. Det kan kanskje virke som en litt vel høytidelig ting å trekke fram i denne forbindelsen, men bortsett fra denne spesielle anvendelsen, er det en svært verdifull ting i seg selv.»

«Hvis de har nådd fram til et slikt syn på livet, vil De føle en egen dyp lykke, som aldri vil forlate Dem, uansett hvordan Deres personlige skjebne måtte bli.

"Han kjenner en dyp glede over å være fri for den frykten som knuger den som er en slave av omstendighetene, og gjennom alle livets omskiftelser vil han innerst inne være et lykkelig menneske."

Kap: Anstrengelse og resignasjon

Kap: Det lykkelige menneske
«Det er innlysende at lykken dels er avhengig av ytre omstendigheter og dels av en selv.»

«Visse ting er uunnværlige for de fleste menneskers lykke, men de er enkle, naturlige ting. Det er mat og husly, god helse, kjærlighet, framgang i arbeidet og aktelse innen ens egen krets.»
«Selfølgelig bør vi ønske lykke for dem vi er glad i, men ikke som et alternativ til vår egen lykke. I virkeligheten forsvinner hele den motsetningen mellom jeget og resten av verden, som fornektelsen antyder, så snart vi fatter virkelig interesse for noe eller noen utenfor oss selv.»