onsdag 6. februar 2019

"Fremtiden i våre hender" DEL 2


Bok: "Fremtiden i våre hender" av Erik Dammann
Initiativtager: Hans Erik Ekeberg

DEL 2

Lesesirkelmøte, onsdag, 13 februar: 
Vi klarte å samle 4 stykker denne gang: Meg selv, Natanael, Pernille og Paulina. Og det ble hyggelige 2 timer, der vi diskuterte rundt de fleste 10 punktene fra nyhetsbrevet. 
  Dessverre har vi ikke kommet opp med noen bedre måte å gjenfortelle hva vi diskuterte, enn å stole på hukommelsen. Så jeg har bare lagt inn anekdoter fra samtalen.

Vi møttes kl18 på Mela café. Men det tok litt tid før vi kom igang, så klokka var vel 18:23, før vi hoppet på første sitat.

1. s139: “I de vestlige land er problemet at den frie vilje knapt eksisterer fordi de primitive behov overstimuleres slik at mennesket ikke har tanke for annet enn å tilfredsstille dem.”
Vi var enige at dette rimte veldig på situasjonen vi var i dag også. Kanskje mer, for som vi tok opp, sosial-digitale medier har bidratt til en ny arena med statusjag.
Diskusjonen vandret en del rundt hvordan vi lærer opp barn og om underholdningsbransjens rolle. Om vår skole utvikler selvstendige individer. Og om underholdning som i den grad gjennomsyrer våre liv, slik at vi ikke lenger får lov til å kjede oss, men stadig må få stimuli for å ikke bli urolig.
2. s129: “Faktum er at hele det vekstsystemet vi har bygget opp er basert på at vi ikke må være tilfredse.” ..  “Systemet vil faktisk rakne fra det øyeblikk vi lærer å glede oss over tilværelsen som den er i øyeblikket."
3. s142: “Hva vi må kunne - eller lære - er bare å se hva som er viktig, hva som er av betydning i en større sammenheng og hvor vi vil på lengre sikt.”
4. s146: “..det som er galt vil fortsette under ethvert system så lenge ikke vår grunninnstilling forandres. Vi anklager politikerne uten å forstå at de bare handler ut fra vår egen holdning til verdier og mål.”..
5. vs.. s186: “I et slikt system er det mer eller mindre umulig å hoppe av vekstkonkurransen uten å bli en taper i systemet.”

Her stoppet vi opp for å kunne trekke ut mulige løsninger.
Gruppa fortalte om sine egne erfaringer, blant annet om forandring av perspektiv ved sykdom og død. Våre erfaringer med motgang hadde fått oss til å stille oss spørsmålet om hva som var viktig i livet.
6. s134: “Hvis vi alle var villige til å arbeide som vi gjør i dag, og samtidig fant frem til en enklere livsform, da ville vi stanse den økonomiske vekst - og samtidig få overskudd til å løse de problemer vi står overfor.”
7. s148: “Innen alle grupper foregår den samme konkurranse om materielle ting som demonstrasjon av status.”

Forbrukersamfunnet har en lei tendens til å gi status til de som klarer å karre til seg mest. Penger og eiendeler er enklere å kvantifisere, enn “myke” verdier, som å være et godt menneske.
8. s136: “Enten vi ser det ut fra en nasjonal eller global synsvinkel, vil enhver fornuftig beregning fortelle at det som kreves er en radikal nedskjæring i vårt og andre rike lands forbruk. Hvorfor har ingen politiske partier og ingen enkeltstående politikere engang antydet dette - i det minste som et fremtidig mål for vår utvikling?”
9. s157: ”Vi kan neppe vente på at de som har de største fordeler skal begynne, fordi de sannsynligvis vil forstå dette sist.”

Vi var nok enige med Dammann om at vi ikke kan vente på de som har de største fordelene, nettopp på grunn av dette: Det at de verdsetter disse tingene, betyr at de ikke forstår hvor lite betydning disse tingene egentlig har, og heller ikke den negative virkningen på planeten.
10. s190: Alternativ økonomi?  “Et samfunn med stadig økonomisk og materiell konkurranse og press til fordel for et høyt og stadig voksende velstandsnivå - eller et samfunn med en stabil økonomi for utjevning, deling og fellesskap i rettferdig samarbeid med fattige land.”




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar